Min Erfaring Med Blodanalyse
Mitt store idol HelseHilde skriver et interessant innlegg om BLODANALYSE i dag. Jeg ønsker i forbindelsen å skrive litt om mitt erfaring med Blodanalyse.
For noen år siden var jeg hos min faste mikroskopist for å ta en Blodanalyse. Hvis du ikke vet hva en mikroskopist er, er det et menneske som jobber med å se på blodet ditt i ett mikroskop, men i motsetning til f.eks. bioingeniører som har mange års utdanning i dette og derfor har fått sinnene sine forpestet av skolemedusinen, er mikroskopister vanlige folk som deg og meg som har gått ett år på nettstudium og deretter en uke på labkurs.
La meg bare avbryte meg selv og si at dette er veldig viktig for at de skal framstå som seriøse. Såkalte "proffesjonelle" som er forpestet av skolemedusinen er for eksempel veldig nøye med hvor de skal stikke deg for å få en best mulig blodprøve. Man kan få hodepine av mindre! Mikroskopister er heldigvis ikke så stressa. De stikker deg bare i fingeren. "Proffesjonelle" er dessuten skikkelige miljøsvin - de bruker gummihansker når de tar prøver av deg og later som om det har noe med hygiene og sikkerhet og gjøre. Ærlig talt. Jeg har lyst til å kunne drikke vann rett fra fjellbekken, og da kan det ikke ligge hansker og flyte der.
Men altså. Mikroskopisten min stakk meg i fingeren, og ut kom det blod (DET BETYR AT HAN GJORDE DET RIKTIG, HAHA, SKEPTIKERE). Han samlet opp dette på en glassplate, og puttet glassplaten i et avansert mikroskop som er så avansert at man ikke får kjøpt det på Nille engang. Og på skjermen kom det et bilde av blodet mitt.
Han pekte på skjermen.
"Ser du det røde der?" spurte han.
"Ja," svarte jeg.
"Det er ketcshup," svarte han.
"HÆ," sa jeg. Har jeg ketchup i blodet?
"Ja." Sa han. "Og det må du slutte med. Ketschup har livsfarlig lav Ph."
Jeg må tydeligvis avbryte meg selv igjen, for jeg glemte å forklare dette med Ph. Ph er en forkortelse for... øø... Ph er en måte kroppen kan måle hvor sunn den er på. Og Heldigvis er det sånn at alle deler av kroppen til en hver tid har nøyaktig samme PH. Så hvis du for eksempel drikker salpetersyre, som har lav Ph, påvirker det PHen i hele kroppen din, og du får lavere ph blant annet i blodet, men også i hjernen, skulderbladene, kneskålene og tåneglene. Altså er det skadelig for deg, for kroppen skal ha ph7. Hvis du derimot drikker salpetersyre som du har blandet med riktig mengde sukker, er det ikke skadelig lenger. Anyway.
"Dessuten har du sopp i blodet," sa han. "Sopp er lifsfarlig."
"Hvor i blodet mitt er det sopp?" sa jeg. Han pekte på noe som så ut som blodceller på skjermen. "De blodcellene der har blitt til sopp," sa han. Han pekte på et par andre blodceller. "Og de der holder på å bli til bacon. Som har veldig lav Ph."
Han så at jeg rynket litt på nesen. "Er det du eller jeg som er proffesjonell her," spurte han. "Ingen av oss," sa jeg. "Nei, men det er mitt mikroskop," sa han, og jeg måtte gi han rett i det.
Uansett ville jeg jo ikke ha sopp i blodet mitt, så jeg spurte hva jeg kune gjøre med det. Han gav meg noen råd om hva jeg kunne gjøre:
- Slutte å spise tjue McDonald's-menyer om dagen
- Slutte å røyke tjue pakker om dagen
- Trene regelmessig
- Få frisk luft
- Kjøpe et homepatisk middel han solgte for svært få tusenlapper
Så jeg gjorde dette i tre måneder: Og til dere som nå vil si at han bare var en kvakksalver som ville lure meg (jeg vet at dere er der, kynikere) kan jeg nå gni den sunne kroppen min i ansiktet deres og si HAHA, DET VIRKET. Ikke bare FØLTE jeg at jeg ble sunnere, men jeg gikk også tilbake til ham, og han tok en ny blodprøve og viste meg at den så mye bedre ut (selv om jeg personlig synes at prøvene så helt identiske ut, men så er det ikke mitt mikroskop heller.)
Så da vet dere det. Hovedgrunnen til at jeg deler dette akkurat nå er fordi HelseHildes blogginnlegg i dag var ganske stappfullt av vitenskapelig svada og med svært få referanser til personlige erfaringer. Og vi er vel alle enige om at det er personlige erfaringer som betyr noe?